Førstehjelp på tur

I oktober var vi på en tredagers skoletur. Høstfargene hadde begynt å sette sitt preg på naturen, og det var som å gå midt i et maleri. På dag nummer to skulle vi gå en relativt kort distanse før vi skulle spise lunsj. vi begynte å bli sultne, og det var like før vi skulle finne fram matpakken da en i gruppa tråkket over. Det var smertefullt, og vi bestemte at personen skulle fraktes ned til legevakten. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hvordan man skal behandle en forstuing, hvordan man kan lage en spjelk, og hva man bør ha med seg i førstehjelpskrinet på slike turer.

Det kan være vanskelig å skille mellom et brudd og en forstuing, og da skal man behandle skaden som et brudd. Ved forstuinger kan ofte den som har skadet seg delvis belaste skaden. Det er flere ting man kan gjøre for å begrense skadene. Det er viktig å heve skadestedet over hjertehøyde, for å hindre blødning i og rundt skadestedet (Nybakk, 2012). Videre skal man kjøle ned skadestedet. Dette må vare i minst 15-20 minutter, og kan gjentas. Det er også viktig å legge kompresjon på skaden, med en støttebandasje eller lignende (Fauske & Bruland, 2007). Undervegs må man også passe på at pasienten ikke blir nedkjølt (Nybakk, 2012).

En spjelk holder skadestedet stabilt, og kan virke smertestillende. Det er spesielt bra å lage en spjelk dersom man må forflytte pasienten. Det er viktig at den er lang nok til at den dekker over bruddstedet og leddet. Spjelken må ikke trykke eller gnage på skadestedet, og må ikke hindre blodomløpet. Pass også på at materialer som fører kulde ikke ligger innerst. Det er viktig at den er stiv nok, og at den er lett nok (Nybakk, 2012). For å lage en spjelk kan en bruke det en har tilgjengelig, for eksempel staver, liggeunderlag, slynger og tape (Fauske & Bruland, 2007).

For å kunne behandle skader som kan oppstå på tur, er det lurt å ha med seg førstehjelpsett. På korte turer fra en til tre dager burde førstehjelpsettet være så lett som mulig og muliggjøre improviserte løsninger. Det er lurt å oppbevare utstyret vanntett. Følgende bør man ha med seg på kortere turer: sårplaster, sportstape, enkeltmannspakke (5x5 cm), Sterilt kompass, smertestillende tabletter, saks, redningsduk, sikkerhetsnål, solkrem eller sun-block, trekanttørkle og elastisk bind eller støttebandasje. Dersom man skal på lengre turer, bør man utvide førstehjelpsettet (Fauske & Bruland, 2007).

Etter denne turen har jeg lært betydningen av å ha med seg førstehjelputstyr og å kunnskaper om hvordan man skal behandle skader. For å lære mer om førstehjelp kan man lese litteratur, eller delta på kurs. Det er også nyttig å kunne lage en god og funksjonell spjelk, fordi den kan forebygge smerte og gjøre transporten enklere. Det er viktig å oppdatere og kontrollere førstehjelpskrinet regelmessig, slik at en alltid har det man trenger med seg på tur.

Kilder
Fauske, L & Bruland, Ø.S. (2007). Førstehjelp på tur. Fjell-, høyde- og reisemedisin. Oslo: Fri Flyt

Nybakk, T. (2012). Bruddskader. I Røde Kors Førstehjelp. Hentet 21 november 2013 fra 

http://www.rodekorsforstehjelp.no