Høgfjellstur

I begynnelsen av september var klassen på en ukestur i fjellområdene rundt Sogndal. I forkant av turen hadde vi lært om mange planter som finnes i fjellet. Derfor observerte vi mer terrenget vi gikk på enn hva vi har gjort før. Vi fant mange som vi hadde lært om på forhånd, og mange som vi aldri hadde sett før. Tre av de plantene vi så var tyttebær, stjernesildre og røsslyng.

Tyttebær er en spennende plante. Den er vanlig i hele landet, og er godt kjent av de fleste. Planten er eviggrønn, med krukkeformede røde eller rosa blomster. Bladene er læraktige, som gjør at den tåler mye vind og kalde temperaturer (Kristoffersen, 2007).  De er ekstremt hardføre, og tåler opp til -40 GRADER C. De vokser dårlig der somrene er varme (Tyttebær, 2013). Tyttebærene har mange bruksområder. Av bærene kan man lage syltetøy, kompott, saft, sirup, trollkrem, te og som tilbehør til svin og viltkjøtt. Den inneholder konserveringsmiddelet benzosyre, som gjør at den holder seg godt. Tyttebær er også en gammel lege plante, fordi den blant annet inneholder organiske syrer og flere vitaminer (Tyttebær, 2013).

Stjernesildre er en sjarmerende plante som er vanlig å finne på fjellet. Den står ofte i nærheten av rennende bekker, eller andre steder som er fuktige. Den trives godt i snøleier, myr og i bekkekanter.  Foruten at det trenger mye vann, er den eller lite kravstor. Planten har en hårete stengel som er greinete øverst. Rosettbladene er grønne og grovtaggete. Blomsten er stjerneformet med fem hvite kronblad. På disse er det røde eller gule flekker, og noen ganger ingen flekker (Kristoffersen, 2007). Stjernesildren blomstrer i juli (Stjernesildre, 2013), og er et flott syn for den som ser den. Foto: Victoria Ronnback

 

Røsslyng er en av våre vanligste lyngplanter i Norge. Den har tette greiner med små nåleformete blader. Blomstene står i samlinger langs stilken, og er vanligvis rødfiolette og en sjelden gang hvite. Den trives godt på næringsfattige steder i lynghei og berg, og er vanlig i lave strøk i hele landet. Den blomstrer sent, noe som er en fordel fordi det gir mindre konkurranse om vann og sollys fra andre planter. Røsslyngen har blitt brukt som brensel. Den inneholder mye nektar, og tiltrekker seg derfor humler og bier. Menneskene bruker også nektaren til å lage lynghonning (Kristoffersen, ÅRSTAL). Røsslyngen er også en viktig næringskilde for hjort og villsau om vinteren (Røsslyng, 2013).

Det er spennende er kjenne til floraen og plantelivet som er i naturen en omgir seg i. I løpet av turen la merke til planter vi ikke før hadde lagt merke til, selv om vi hadde gått på tur i de samme områdene før. Det førte til en større beundring av naturen omkring oss. Tyttebær, stjernesildre og røsslyng er planter som finnes mange steder i naturen, og som kan være morsomt å kjenne til.

Kilder:

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Vigmostad og Bjørke. 
Tyttebær (2013, 4 oktober). I Wikipedia. Hentet 29 oktober 2013 fra http://no.wikipedia.org

Stjernesildre (2013, 18 mars). I Wikipedia. Hentet 29 oktober 2013 fra http://no.wikipedia.org

Røsslyng (2013, 12 mars). I Wikipedia. Hentet 29 oktober 2013 fra http://no.wikipedia.org