Sola skinte og vi
padla lettkledt. Havet lå stille, kun noen bølger fra en og annen
forbipasserende båt traff kanoripa. Havet holdt 15 grader. For
anledningen hadde vi kledt på oss tynne ullplagg, slik at vi ikke
skulle bli veldig kalde når vi skulle i havet. Mange syntes det
skulle bli forfriskende å bade siden det var så fint vær.
Kanoene ble lagt ved siden av hverandre, slik at vi kunne klatre opp i kanoen vår.
Årene ble lagt på tvers mellom kanoene slik at vi som lå i vannet
kunne støtte oss på disse. En og en klatra opp i kanoen. Den som
har kommet seg i kanoen først kan lene seg til motsatt side, for å
skape en motvekt til den neste som skal klatre opp.
Trond Augestad skriver i artikkelen "Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann" at den som faller i vannet kan oppleve et
kuldesjokk. Det blir vanskelig å puste, og dersom personen begynner
å gispe, kan hun ta inn store mengder vann. Videre skriver han at
dersom en holder ut deførste 30 sekundene, øker sannsynligheten for
at en skal klare seg i vannet. Dette kommer selvsagt ann på
temperatur i vannet og andre værforhold. En person som har falt i
vannet kan prøve å gripe etter hva som helst, og klamre seg fast
til det. Siden personen som har falt i vannet vil kunne dra deg under
for selv å kunne flyte, skal en unngå nærkontakt. En flytevest, et
klesplagg, en åre eller noe annet som flyter kan fungere som en
«forlenga arm».
Foto: Jonas Lillebø
Etter øvelsen og
etter å ha lest artikkelen, ser jeg at det er stor verdi i å øve
på en slik redning. Både de som har veltet og de som skal redde dem
vil kunne holde seg roligere, og sikkerheten blir bedre ivaretatt.
Kilde:
Augestad, T. Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar