Kanoredning

I slutten av august var klassen på vår første tur. I løpet av de tre dagene vi var på tur lærte vi om flere ulike tema: brennere, livredning i vann, førstehjelpsutstyr og hvordan vi kan sette opp gapahuk. Siden vi var på kanotur, var det naturlig at vi også lærte hvordan vi skulle gjennomføre en kanoredning dersom en kano skulle velte. I dette blogginnlegget vil jeg skrive hva vi lærte om dette.

Sola skinte og vi padla lettkledt. Havet lå stille, kun noen bølger fra en og annen forbipasserende båt traff kanoripa. Havet holdt 15 grader. For anledningen hadde vi kledt på oss tynne ullplagg, slik at vi ikke skulle bli veldig kalde når vi skulle i havet. Mange syntes det skulle bli forfriskende å bade siden det var så fint vær.

Vi gjennomførte redningen med to og to kanoer sammen. Da vi velta, kjente vi at vannet var ganske kaldt, og ville helst at redninga skulle gå raskt. En av oss som lå i vannet gav enden av kanoen til de som skulle redde oss, og så hang vi oss på hver vår side av deres kano. En foran og en bak. Vi hang etter hendene og føttene som vi hadde slengt over kanoen. Det ble varmere siden vannet i overflata ble oppvarma av sola, og en mindre del av kroppen var under vann. Årene leverte vi til de som satt i «redningskanoen». De dro vår kano vinkelrett over sin egen, og vippa den over for å tømme ut vannet. Det er viktig å få ut mest mulig vann, slik at kanoen ikke velter så lett og slik at den blir lett å manøvrere.                                   Foto: Victoria Ronnback

Kanoene ble lagt ved siden av hverandre, slik at vi kunne klatre opp i kanoen vår. Årene ble lagt på tvers mellom kanoene slik at vi som lå i vannet kunne støtte oss på disse. En og en klatra opp i kanoen. Den som har kommet seg i kanoen først kan lene seg til motsatt side, for å skape en motvekt til den neste som skal klatre opp.

Trond  Augestad skriver i artikkelen "Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann" at den som faller i vannet kan oppleve et kuldesjokk. Det blir vanskelig å puste, og dersom personen begynner å gispe, kan hun ta inn store mengder vann. Videre skriver han at dersom en holder ut deførste 30 sekundene, øker sannsynligheten for at en skal klare seg i vannet. Dette kommer selvsagt ann på temperatur i vannet og andre værforhold. En person som har falt i vannet kan prøve å gripe etter hva som helst, og klamre seg fast til det. Siden personen som har falt i vannet vil kunne dra deg under for selv å kunne flyte, skal en unngå nærkontakt. En flytevest, et klesplagg, en åre eller noe annet som flyter kan fungere som en «forlenga arm».

Foto: Jonas Lillebø

Etter øvelsen og etter å ha lest artikkelen, ser jeg at det er stor verdi i å øve på en slik redning. Både de som har veltet og de som skal redde dem vil kunne holde seg roligere, og sikkerheten blir bedre ivaretatt.

Kilde: 
Augestad, T. Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann.