Åttetallsknuten er den mest brukte knuten i brevandring og klatring. Den brukes blant annet til å binde seg inn i selen med. Den kan lages på flere måter. En enkel åttetallsknute lages ved å føre tauet bak og over seg selv, så på undersiden, og så på oversiden og ned i løkken på enden. Dersom en trer tauenden tilbake gjennom knuten, får en en løkke man kan feste for eksempel en karabin i. Man kan også lage knuten når man skal binde seg inn midt i et tau, slik som i et taulag på bre.
Dobbel fiskeknute brukes til å skjøte sammen tau, og kan brukes på tau som har ulik diameter. Knuten lages slik: Tauendene legges mot hverandre, og det ene tauet legges to ganger rundt det andre. Enden på tauet som ble lagt rundt, skal gjennom løkkene det laget, og ut på motsatt side som det kom fra. Det samme gjøres med tau nummer to. Man kan også lage en enkel fiskeknute, ved å bare lage en løkke per tau. Denne knuten glir lettere opp, men bruker mindre av tauet.
Klemknuter brukes til å korte inn eller strekke ut et taulag, ved redninger og rappellering. Klemknuten strammer seg rundt et tykkere tau når den blir belastet. Når en ikke blir belastet, kan den flyttes frem og tilbake på det tykke tauet. Til klemknuter brukes klemknuteslynger, det vil si strampetau som er halvparten så tykke som hovedtauet. Den bør ikke være over 40 centimeter lang. Slyngene blir bundet sammen med en dobbel fiskeknute. Prusik er en klemknute som tåler belastning begge veier og låser godt. Fransk klemknute er en klemknute som ikke tåler like mye belastning som prusikknuten, og den er fin å bruke når man vil løsne knuten raskt, for eksempel når man rappellerer.
Dobbel fiskeknute brukes til å skjøte sammen tau, og kan brukes på tau som har ulik diameter. Knuten lages slik: Tauendene legges mot hverandre, og det ene tauet legges to ganger rundt det andre. Enden på tauet som ble lagt rundt, skal gjennom løkkene det laget, og ut på motsatt side som det kom fra. Det samme gjøres med tau nummer to. Man kan også lage en enkel fiskeknute, ved å bare lage en løkke per tau. Denne knuten glir lettere opp, men bruker mindre av tauet.
Klemknuter brukes til å korte inn eller strekke ut et taulag, ved redninger og rappellering. Klemknuten strammer seg rundt et tykkere tau når den blir belastet. Når en ikke blir belastet, kan den flyttes frem og tilbake på det tykke tauet. Til klemknuter brukes klemknuteslynger, det vil si strampetau som er halvparten så tykke som hovedtauet. Den bør ikke være over 40 centimeter lang. Slyngene blir bundet sammen med en dobbel fiskeknute. Prusik er en klemknute som tåler belastning begge veier og låser godt. Fransk klemknute er en klemknute som ikke tåler like mye belastning som prusikknuten, og den er fin å bruke når man vil løsne knuten raskt, for eksempel når man rappellerer.
En fin knute er en god knute. Å øve seg på å knyte fine knuter er lurt fordi det gjør det enklere å kontrollere at de er riktige. Både åttetallsknuten, fiskeknuten og de ulike klemknutene brukes mye både på bre og i klatring.
Kilde
Haslene, S. (2008). Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg.) Oslo: DNT fjellsport.
Kilde
Haslene, S. (2008). Breboka. Håndbok i brevandring. (6. utg.) Oslo: DNT fjellsport.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar