Kvam

I høst har vi brukt mye tid på klatring. Vi har lært hvordan vi skal håndtere utstyret, og hvordan vi skal skape gode og trygge opplevelser. Her vil jeg beskrive litt om hvilket utstyr man trenger, hvordan man gjennomfører kameratskjekk, og hvordan man setter opp et topptaufeste til å klatre på. 

Det mest grunnleggende utstyret man må ha for å klatre er klatresele, tau, klatresko og taubrems med skrukarabin. Dette er ofte det første man går til innkjøp av, og med dette åpner klatreverdenen seg. Dersom man vil klatre inne er det nok med dette. Hvis det skulle friste å prøve seg ute, kan man etterhvert bruke mer utstyr. Man kan trenge utstyr for å lage topptaufeste, eller ulike kiler for å sikre seg selv oppover. Det er muligheter på mange plan. 

Før man begynner å klatre, skal man gjennomføre en kameratskjekk på hverandre. Man skjekker at selen sitter godt, og at den er festet skikkelig. Taubremsen skal også skjekkes, og her finnes det ulike varianter. Man må kjenne godt til den man har. Åttetallsknuten til den som skal klatre skal være fin og riktig, og tredd gjennom to hull som er paralelle med sentralløkka. Til slutt skjekkes det at hjelmen er på, og at det er en knute i enden av tauet. 

Topptaufestet må være solid. For at det skal være til å stole på, skal det bestå av to uavhengige hele vegen. Vinkelen skal være maks 60 grader. De to uavhengige punktene skal ha mest mulig lik belastning, så vinkelen ut fra fjellet på disse må tilpasses draretningen. Slynga må utlignes med en knute. En god regel er at man bruker hardt og mykt materiale på hverandre, og ikke mykt mot mykt materiale. 


Klatring gir mye glede og mestring. For at man skal kunne oppleve gode situasjonar, og unngå skader, er det viktig å bruke utstyret riktig. Man må sette seg skikkelig inn i bruken og vedlikehold av utstyr, og ha gode rutiner påklatrefeltet.

Kilde: 

Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Akilles Forlag.