Kvam

I høst har vi brukt mye tid på klatring. Vi har lært hvordan vi skal håndtere utstyret, og hvordan vi skal skape gode og trygge opplevelser. Her vil jeg beskrive litt om hvilket utstyr man trenger, hvordan man gjennomfører kameratskjekk, og hvordan man setter opp et topptaufeste til å klatre på. 

Det mest grunnleggende utstyret man må ha for å klatre er klatresele, tau, klatresko og taubrems med skrukarabin. Dette er ofte det første man går til innkjøp av, og med dette åpner klatreverdenen seg. Dersom man vil klatre inne er det nok med dette. Hvis det skulle friste å prøve seg ute, kan man etterhvert bruke mer utstyr. Man kan trenge utstyr for å lage topptaufeste, eller ulike kiler for å sikre seg selv oppover. Det er muligheter på mange plan. 

Før man begynner å klatre, skal man gjennomføre en kameratskjekk på hverandre. Man skjekker at selen sitter godt, og at den er festet skikkelig. Taubremsen skal også skjekkes, og her finnes det ulike varianter. Man må kjenne godt til den man har. Åttetallsknuten til den som skal klatre skal være fin og riktig, og tredd gjennom to hull som er paralelle med sentralløkka. Til slutt skjekkes det at hjelmen er på, og at det er en knute i enden av tauet. 

Topptaufestet må være solid. For at det skal være til å stole på, skal det bestå av to uavhengige hele vegen. Vinkelen skal være maks 60 grader. De to uavhengige punktene skal ha mest mulig lik belastning, så vinkelen ut fra fjellet på disse må tilpasses draretningen. Slynga må utlignes med en knute. En god regel er at man bruker hardt og mykt materiale på hverandre, og ikke mykt mot mykt materiale. 


Klatring gir mye glede og mestring. For at man skal kunne oppleve gode situasjonar, og unngå skader, er det viktig å bruke utstyret riktig. Man må sette seg skikkelig inn i bruken og vedlikehold av utstyr, og ha gode rutiner påklatrefeltet.

Kilde: 

Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Akilles Forlag. 

Sollund

Endelig skulle vi reise ut på en tur til kysten. Vi pakka alt utstyr i vanntette beholdere og satte kursen mot Sollund. Etter noen timer med buss og båt, tok vi siste transport fra Hardbakke og ut til Litle Færøyna. På denne lille øya bor Roar Moe idyllisk til, hvor han tar vare på gamle bruksbåter og lever et "gammelt" liv, slik som "før i tida".

En nordlandsbåt

På Litle Færøyna har Roar satt i stand et lite bolighus, og diverse andre tradisjonelle bygninger - både grindebygg og utedo. Han bor her sammen med katta og andre periodevise beboere. Det gamle kystlivet er noe han brenner for, og han vil holde det i hevd her ute. Her får vi lære om historien bak dagliglivet Roar lever, og tankene bak denne tidløse tilværelsen. Det blir et spennende møte.


De gamle bruksbåtene til Roar har det godt her ute. Noen av de er veldig gamle, mens andre er rekonstruksjoner fra en svunnen tid. Det er mange som får bruke dem, og som av og til får bli med å stelle dem også. De får ofte besøk av barn fra Leirskoler eller voksne som vil mimre tilbake. Det er en spesiell følelse å ro i en slik farkomst, med så mange historier i baugen. 

Hastigheten går selvsagt opp her i den digitale verden. 

Padling hører selvsagt til i det moderne kystfriluftslivet. Mens vi er her ute, får vi også lære god skikk

og bruk av kajakker. Vesthavet viser seg fra alle sine sider,og da får man plassere seg strategisk i forhold til himmelretningene i beskyttede nes. Vi blir våte, padler i motvind, smiler og ler. Og så fryser vi noe innmari av og til. I en kajakk får man virkelig kjenne på hva elementet hav har å by på. 

Kysten, som utgjør en betydelig del av landet Norge, er et fantastisk sted for oss som trives med friluftsliv. Vi får bli kjent med krefter man ikke blir venner med lengre inn i landet. Dessuten er det flott å lære om livet som levde for egentlig ikke så lenge siden. Den som vet vil kanskje også ta vare på det. 

Veiledertur

Veitastrondvatnet

Som en del av tredje året på frilulftsliv, gjennomfører vi en veiledertur for andre og tredje klasse på studiet. På denne turen skulle vi være ansvarlige for planlegging, gjennomføring av evaluering av turen. Vi hadde lyst til at de andre studentene skulle lære mye og ha en fin tur sammen med oss. Turen gikk til Veitastrondvatnet, og vi skulle padle kajakk.

En av rammene for turen var at studentene skulle lære seg basisfrisluftsliv. Vi ville legge vekt på leirliv med bål og gapahuk. Da måtte turdeltakerne sanke ved, og lære seg hvordan man skulle lage bål. Vi tok en grunnleggende og skikkelig gjennomgang av hvordan man lager bål den første dagen, og resten av turen fikk de andre studentene prøve seg fram.I følge Manger (2009) er det viktig å observere noen som løser en slik oppgave godt for å skape forventning om mestring selv. Gakahukene vi laget kom til etter eksperimentering og utforsking.

For å oppleve læring, er det viktig å være i autentiske læringssituasjoner (National Research Council, 2003). Den mestringa man eventuelt opplever i slike autentiske situasjoner, vil påvirke forventingene man har til lignende situasjoner senere (Manger, 2009). Vi ville at alle skulle oppleve mestring med basisfriluftslivet, slik at de kunne føle seg trygge i en lignende situasjon senere. Da var det viktig at alle fikk lov til å prøve, og at de fikk et godt resultat.

For å få til dette, la vi opp til at alle skulle prøve seg på alle oppgavene. De måtte rullere på oppgavene hver dag. Et eksempel er når ei gruppe skulle sette opp en gapahuk. De hadde liten tro på at de ville klare det, siden de hadde liten (og muligens dårlig?) erfaring med dette fra før. De var redd for at det var en fasit, og at de ikke ville klare å oppfylle den. Etter mange timer med eksperimentering og utforsking, kom de likevell fram til et veldig godt resultat, og opplevde tilsynelatende mestring og glede.

Det var en flott opplevelse å kunne være veileder for ei gruppe på tur. Det var spesielt fint å drive med basisfriluftsliv, og få lov til å lære bort det vi kunne på området.  Jeg har lært mye om det ha med en gruppe på tur, og hvordan læring skjer. Det er fint å kunne prøve ut teorien vi lærer om i praksis.









Kilder:
Manger, T. (2009). Læring og forventning om mestring. I T. Manger, S. Lillejord, T. Nordahl, T.
Helland, Livet i skolen 1: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap (249-277). Bergen: Fagbokforlaget.

National Research Council. (2003). Engaging Schools: Fostering High School Students’ Engagement
and Motivation to Learn. Washington D.C: The National Academies Press. 

Correns

I oktober var klassen på klatretur i ti dager i Correns i Frankrike. Det var et fantastisk sted på mange måter. Her fikk vi lære om geografien og historien til Correns, og vi fikk være med på vinsmaking. Først og fremst var vi der for å klatre, og det fikk vi gjort til det fulle. 

Correns er en commune som ligger i Var departement i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur (Sør-øst i Frankrike). Byen er den første i landet som er helt organisk - og kaller seg "Village Bio de France". Det vil si at all produksjon og salg er økologisk (Wikipedia: Correns). Kun to butikker var åpne da vi var der i tillegg til et sjarmerende lite bakeri (som til og med laget grove baguetter til oss!). Det var spennende å handle i de lokale butikkene, og vite at maten vi kjøpte var "bio". 


Vinproduksjon er vanlig i correns. Rundt byen er det vinranker over alt, og vingårder "på hvert et hjørne". Klassen fikk besøke en vingård, og lære om hvordan vinen ble laget. Vi fikk lære hvordan man skal smake på vin, og litt om egenskapene til rød-, hvit- og rosevin. Det var nytt for meg at fargen avhenger av skallet og når druen blir plukket. 

Klatring er noe mange turister kommer hit for. I Valloun Sourn har det vært klatring i mange år, og de første rutene ble etablert på 80-tallet. Kalksteinen lager spennende formasjoner i veggen, med mange fine tak å henge i og stå på. Det var spennende å klatre på en ny type stein. 

Frankrike er et land som har mye å by på, og Correns er et av mange små perler man kan besøke. "Biobyen" har en spesiell ro over seg, som gjenspeiler seg i menneskene som lever der. Vingårdene er det mange av, og det er absolutt verdt å besøke en av de.  Når man i tillegg kan klatre i slike vakre omgivelser, er Correns et flott sted å reise til. Det anbefales på det varmeste.

Kilder:
http://www.provenceweb.fr/e/var/correns/correns.htm 
http://en.wikipedia.org/wiki/Correns 
http://www.dailymail.co.uk/news/travelnews/article-2743188/The-Brangelina-effect-Angelina-Jolie-Brad-Pitt-s-wedding-sparks-1-000-surge-holidaymaker-small-French-village.html